I TVILLINGENES TEGN

ARCON-BROSJYREN er endelig kommet!Den skal ikke refereres nærmere, men vil være tilgjengelig her på SG i kveld..

GATTACA såvel som Deep Impact hadde altså premiere sist fredag, og med de vanlige, uforstående reaksjonene fra de vanlige, fantasiløse, inkompetente filmanmelderne. Særlig Harald Kolstad i ARBEIDERBLADET DAGSAVISEN later til å være fryktelig, skrekkelig sur og grinete (selv om dette går ut over alle slags filmer, ikke bare sf!). Men Edel Bakkemoen i AFTENPOSTEN er ikke stort bedre, stort sett allergisk mot sf som hun later til å være.

Nå vil jeg altså ikke, som nevnt i tidligere nummer, påstå at GATTACA er noen fremtredende Oscar-kandidat. Ei heller ser Deep Impact direkte genial ut (skjønt dette er bare basert på avis/bladomtaler, samt en enkelt titt på traileren). Førstnevnte er imidlertid en nokså stilig film, rent visuelt, og med en "look" som vel ikke minst billed-estetene blant filmkritikerne normalt ville elske. Og da tenker jeg langt fra bare på Ethan Hawke og Uma Thurman i hovedrollene — nei, det er en nokså nøye utvalgt palett og design i det hele tatt i denne filmen (den fortjener klart årets funkis-pris!), en type billedbruk som jeg ofte finner blir for maniert og slitsom, men som ikke kommer i veien for handling og innhold her. Så er det bare all denne utrivelige science fiction-handlingen som kommer i veien for estetikken, da…

Deep Impact virker som en nokså standard "kometen kommer!" type film, som ikke akkurat er noen revolusjonerende nyhet i sf-genren (og jeg er villig til å vedde på at Larry Niven fortsatt er villig til å saksøke sånne filmer, om han ser så mye som tuppen av et surfbrett i dem!). Med respekt å melde er det vel grunn til å spørre seg selv om filmer med "Jordens Undergang"-tema egentlig har kommet så veldig langt siden When Worlds Collide? Likevel er det jo en viss spektakulær underholdningsverdi i å se sivilisasjonen pulverisert (jfr. Independence Day), så lenge spesialeffektene gjør det på en stadig mer sinnrik og overbevisende måte. Dette har tydeligvis selv norske filmkritikere fått med seg, for begge de to avisene som jeg nevnte innledningsvis hadde som et poeng i sin omtale at Deep Impact hadde heller sjabre effekter. Men vi innbarkede Lucifer’s Hammer-fans kommer nok til å gå og se den likevel.

Samtidig har undertegnede endelig nettopp vært og sett Titanic, og fikk ikke bare bli imponert over hr. Camerons nyeste mesterverk, som bekrefter mye av det jeg alltid har trodd om fyrens stormannsgalskap — og evne til å komme ned på alle fire (seks? åtte?) til tross for hemningsløse budsjettoverskridelser. For min del er jeg vel ikke blant dem som er mest opptatt av hvor deilig respektive ekkel Leonardo Di Caprio er, men er kanskje litt stolt over å ha lagt merke til ham som en kompetent utøver allerede i What’s Eating Gilbert Grape. (Men jeg tror ikke at det nødvendigvis er et "good career move" å debutere med å spille tilbakestående bondeknøl; bare spør for eksempel Juliette Lewis…). Di Caprio er faktisk vel så god som franske kongelige tvillinger (særlig den onde Ludvig 14.) i Mannen med Jernmasken, som vel fortsatt er kinoaktuell. Men selvsagt er i det hele tatt rollelisten kompetent besatt; Billy Zane som hovedskurken er så glætt at man skulle tro han fortsatt bar en (usynlig) Fantomet-drakt!

Skal man hausse opp noen, kunne det vel heller være Kate Winslet, som ivaretok en til tider rimelig usannsynlig person med et visst vett, og amerikansken hennes er ikke stort verre enn det vi er vant til fra britiske skuespillere. Snørr-og-tårer-biten var imidlertid turnert forbausende effektivt, selv om den nok førte til at filmen ble litt i langste laget. Jeg er i hvert fall tilfreds med at den videreførte de fleste av de kjente historieene om TITANIC-forliset, selv om jeg kanskje savnet noen litt mer outrerte eksempler på voldelig entring av livbåt.

Men for meg er det uansett vanskelig å bli annet enn imponert over effektene, som jo ikke bare inkluderer glimrende modell- og dataanimasjonsarbeid, men også det største antall druknende mennesker som noensinne er blitt fremstilt på film (to hele cinemascope-skjermsider med stuntmenn!). Så fikk vi attpå til glede oss over traileren til Deep Impact, som altså fikk sin Oslo-premiére nå sist fredag. Nei, mer eller mindre genre-relevante ting er ikke nødvendigvis mangelvare. Når kommer The Postman, tro?

Nr. 6, 7. årgang (1998) Tirsdag 2. juni (helt nr. 79)

---

Indeks | Forrige nr. | Opplag:

---

KOMMUNIKASJON

Svært mye av det undertegnede holder på med i det daglige er jo ulike typer kommunikasjon. Både skriftlig og muntlig er jeg etter hvert blitt vant til å henvende meg til andre mennesker, og jeg har vel også opparbeidet meg en del kompetanse på dette feltet etter hvert (beskjeden som vanlig, boss; hva? Svertulf — nå holder du tåta. Du vet at den uformelle våpenstillstandsavtalen mellom oss bygger på at du ikke skal avbryte meg før jeg har fått skrevet "minst 27 linjer eller 2 hele avsnitt". Men boss, da; du vet da hvordan det pleier å gå med avtaler inngått med sånne som meg! Sjekket du om jeg signerte den — evt. med korrekt blodtype? Nå, det kaller jeg i hvert fall å si opp avtalen ensidig. Jeg har gjort en investering i ny teknologi, så nå får du bare passe deg!! Tja, boss, har du forhandlet med noen av arbeidsgiverne dine om et forskudd for å kjøpe viskelær (fnis)? Å, neida, din vesle paragrafrytter; nå satser jeg på nye teknologi-løsninger: Jeg har gått til anskaffelse av en Pelikan blanco Roller compact, og tilsatt litt vievann i magasinet vil nok den gjøre susen: <sprut; sprut; noen kjapt bleknende mikrodemoniske smerteskrik lyder>).

Sånn, der tror jeg nok vi skal få ro i spaltene en stund fremover! For å vende tilbake til vårt egentlige emne: Det er ikke uten grunn at jeg mener mitt engasjement i sf og fandom har medført at jeg har trenet opp en god del av de eventuelle medfødte tale- og skrivegaver jeg måtte sitte inne med. Så har jeg da også opp gjennom årene hatt en yrkesfaglig bakgrunn fra sammenhenger det kommunikasjon spiller en stor rolle: Museer, bok- og spillbutikker, forlagsvirksomhet etc. Nå skriver jeg forholdsvis lite i den nåværende museumsjobben min, mens min andre profesjonelle beskjeftigelse — oversetterjobben for Tidens fantasy-serie — nærmest utelukkende består av tekst og tekstrelatert arbeid. På Teknisk Museum får jeg derimot bruk for en del av hva jeg har lært meg rundt det å formidle muntlig; jeg kan av og til holde opptil et halvt dusin omvisninger pr. dag nå i høysesongen vår i mai-juni.

Jeg skriver mye ellers også; fanziner, artikler, møteinnkallelser, spilldesign og ikke minst holder jeg jo på med visse historiefaglige greier… Og alt sammen skal liksom nå frem til en eller annen hypotetisk mottager (eller flere). Det er ikke alltid at vedkommende mottager er helt klart identifisert, og jeg synes kanskje jeg av og til er litt usikker på om noe i det hele tatt når frem til særlig mange. Dette bl.a. fordi jeg i svært mange fanniske sammenhenger er vant til at det "egentlig" skal komme feedback, i form av muntlige kommentarer, brev, abonnementsinnbetalinger, medlemskap eller hva det nå måtte være. Og der synes jeg fortsatt ikke at vanlige, menige fans er så spesielt flinke til å gjøre noe, selv om også dette går litt i bølger. (Direkte respons var også temmelig dårlig på 80-tallet, da norsk fanzine-fandom ellers på mange måter hadde sin andre storhetstid.) Men uansett får man av & til en følelse av å skrive for døve ører.

Av flere grunner har jeg vært litt skeptisk til å gå i gang med seriøs og omfattende Internett-bruk for egen del. Bl.a. har jeg regnet med at det vil være litt vel tidkrevende, og at det dessuten er et medium som er egnet til å føre til enda mer vanedannende datamaskinbruk enn det man for eksempel utsetter seg for gjennom spill. En del av flamming / feidingen virket deprimerende velkjent. Og jeg har altså hatt muligheten til å bruke det via venner & kjente, hvilket gjennom mer enn ti år neppe har resultert i stort mer enn tyve e-postmeldinger av ymse slag. (Noen av disse har faktisk være rett så nyttige, for eksempel de Hugo-oversiktene som jeg har fått sendt direkte til P.C. Jørgensen for inkludering i de KRETSer han har vært behjelpelig med å få ferdig, når jeg har vært på Worldcon.)

Dessuten har jeg hele tiden vært kjent med Nettet, helt siden det bare var ArpaNet og en kommunikasjonskanal for fans i det fremmedlandske, for vårt vedkommende. "Familiarity breeds contempt", og selv om jeg kanskje ikke har vært så veldig foraktelig overfor Nettet, så har jeg neppe heller hatt noe av den "gosh-wow-ohboy-ohboy"-mentaliteten som av & til har vært fremherskende når andre oppdaget nettets mange muligheter. Siden vi i Aniara-miljøet har vært tilknyttet UiO hele tiden, og med noen riktig datakommunikasjonsaktive medlemmer som Bjørn Vermo og Willy Verwoerd helt siden "gjenopplivningen" i 1974, er det vel ikke så mye av utviklingen på denne sektoren som undertegnede ikke har hørt om forholdsvis tidlig. Men det var dette med praktisk anvendelighet, da… Jeg husker fortsatt noen katastrofale forsøk på å overføre kongressmedlemslister pr. moden på tidlig 80-tall!

Så det har tatt sin tid før jeg har gått i gang med egen e-mail-adresse og den slags. Takket være at jeg har engasjert meg i prosjektet fandom.no, er det imidlertid blitt for enkelt å ha adgang til e-postens herligheter til at jeg kunne greie å motstå mediapresset lenger. Jeg er dermed fra nå av offisielt tilgjengelig via jhberg@eudoramail.com.

Og jeg er altså fortsatt temmelig lite frelst på det hele. Jeg tror jeg trygt kan si at for min del, er dette ikke noe som skal komme til å bli hovedkanalen for kommunikasjon (med mindre både Postvraket og Telenurket klarer å gå konk raskere enn jeg tror er fysisk & politisk mulig) — men et meget nyttig supplement, det ser jeg frem til.

- Johannes H. Berg

NYE TIDER — NYE SKIKKER

Det er ikke slik å forstå at jeg oppgir særlig mange av mine gamle fanniske vaner når den gloriøse Internett-epoken nå også opprinner for meg. Men faktisk er det slik at jeg nå lurer på om det kanskje kan være mer aktuelt å be folk gi meg respons på saker & ting, i hvert fall de av dere som faktisk har e-mail, og liker å bruke den.

Til nå har jeg bare vært tilknyttet noen få lister av de mest opplagte (sf-info, fiawol), men jeg kommer vel etter hvert ikke til å avholde meg fra for eksempel babcom eller trexfiles. Selv om jeg neppe har tenkt å fortape meg i debatter om esoteriske emner som later til å være så populære der (BRUKER romulanere neglelakk?). Skjønt, tiden vil vise dette; jeg har jo mer enn én gang brent med på å gå inn i noe som "bare" skulle være et lite ekstra engasjement —dette fanzinet, for eksempel!

Redigert for Internett av secret master@fandom.no

SAKER & TING
som skjer i juni 1998:

Fredag 12.: ANIARA-møte: AUKSJON Tradisjonsrik begivenhet (Ma 12)

Lørdag 13.(?): ANIARA semestersluttfest (sjekk med KRETSENS red. om du ikke er medlem / får NFA)

Onsdag 10.: ARES-turnering: META (J.H. Berg)

Torsdag 25. – søndag 28.:
ARCON 14

Fredag 26. – søndag 28.:
ConFuse 98
(Årets SweCon, i Linköping)