I STENBUKKENS TEGN
Det er ikke alltid at det man håper
skal bli en blomstrende fannisk aktivitetskurve utover året
manifesterer seg så sterkt i januar. Det er meningen at
denne "I … TEGN"- spalten skal ta for seg en del
av de mer aktive tingene fremover, eller spennende saker som
nettopp har funnet sted. En mer aktualitetsorienter affære
enn den vanlige hovedtekst / redaksjonelt-spalten i KRETSEN,
altså.
Noe slags "sosietets-nytt" er det
ikke snakk om, ellers kunne vi jo ha skrevet en god del om jule-
og nyttårsparties av mer eller mindre fannisk karakter.
For egen del vil i hvert fall KRETSENs redaktør få
lov til å konstatere at hans tradisjonelle 4. Juledags
treff hadde godt over 20 deltagere, noe som ikke minst skyldtes
en heftig innpiskningsvirksomhet på forhånd. Ellers
er det jo slik at Aniaras møte nr.1 når det gjelder
oppslutning for semesteret, auksjonen, denne gang fant sted i
et nytt lokale (kantinen i 12. etasje i P.A. Munchs Hus), og
med et temmelig dårlig oppmøte, selv om prisene
ikke kom til å lide alvorlig av den grunn. De fleste andre
sammenkomster sent i høst har vel hatt et oppmøte
som kan kalles OK, selv om Ares (Bjølsen) ikke akkurat er fornøyd
med søkningen for tiden.
Det som kan komme til å vekke meste
interesse utover i det nye året, er bl.a. et par mindre
con-opplegg: Ares’ Wintercon på Bjølsen i månedsskiftet
februar-mars, og våre mediavenners TreX-Po 98 (eller hvordan det nå skal
staves) i Helga Eng noe tidligere i februar. Men alt dette skal
vi få anledning til å komme tilbake til senere, med
utførlig info i neste KRETS.
I tillegg vil vel forhåpentligvis alle
"våre" aktiviteter og foreninger ha kommet ordentlig
i gang for det nye året til da. Som det fremgår av
vår eminente aktivitetsliste er det ikke så mye som
er fastlagt ennå.
I KJØMDA…
Jeg har tenkt å eksperimentere litt med format, utseende
og innhold i KRETSEN en stund fremover. Ja, går det som
det ser ut til nå, kan til og med denne utmerkede publikasjonen
om ikke lenge bli tilgjengelig over Internet! [Ja, forhåpentligvis
tar det ikke en måned før neste nr. legges ut...
--sm@f.no] Hvem skulle trodd det helt tilbake i 1992?
FILM & MEDIA
Dekningen på film- og TV-sektoren er et satsningsområde
for meg i 1998: Denne biten kommer sikkert til å bli mer
omfattende etterhvert; i denne omgang vil jeg bare få konstatere
at jeg satser på noen relativt trygge klipp, samt kanskje
også en del filmomtaler, dersom tiden og plassen skulle
strekke til. Legg ikke minst merke til hr. Wandrups ytring —
mannen er jo Dick-fan, det visste vi fra før. Men BladeRunner
som verdens beste film? Tja, om dette i så fall gjør
Ridley Scott til verdens beste regissør, må jeg
i det minste få lov til å registrere en viss uenighet… |
Nr.
1, 7. årgang (1998). Tirsdag 6. januar (helt nr. 74)
Indeks
VED NYTTÅR: AMBISJONER & VISJONER
Det nye året 1998 ser ut til å kunne bli
temmelig spennende for de av oss som er engasjert i sf, fandom,
simuleringsspill og beslektede herligheter. I omtrent halvannet
år har det nå vært en profesjonell norsk utgivelse
av fantasylitteratur — Tidens serie med oversettelser, stort
sett basert på amerikanske bestselgere i genren. Selv har
jeg fått en bijobb med dette, og er sikkert derfor intet
uhildet vitne. Men jeg mener faktisk at rekrutteringen til den
fantastiske litteraturen i en viss grad er avhengig av tilgjengelig
materiale på modersmålet. Hadde jeg ikke ment det,
ville jeg aldri i sin tid ha satset ganske mye på arbeid
for norske sf-magasiner og Bok- & Magasinforlaget. Og nå
har det jo dessuten begynt å dukke opp sf/fantasy i så
mange rare sammenhenger i det nye norske medialandskapet.
Ikke minst har vi, som nevnt i siste nummer av KRETSEN,
kunnet glede oss over en nærmest revolusjonerende utvikling
på mediafronten: SF på TV blir mer og mer fremtredende,
og stadig nye sf-filmer kommer på kino. Nå går
det gjerne litt i bølgedaler i våre KRETS-er. (Dystert nytt år, boss, om du har tenkt
å la humoren i denne blekka ligge på det nivået
der utover i 1998… Næmmen,
’ulfen, hjertelig godt år til deg; så det ble
altså ikke noen boikott likevel? Vi
Her Nedenunder praktiserer jo demokratisk sentralisme på
arbeidsplassen, vet du. Etter en hard debatt ga uravstemningen
et resultat på 665 for og 1 mot.
Hei, Svertulf; det må vel
ha vært omvendt; 665 mot? Hør
nå, boss, jeg sa jo demokratisk sentralisme; en stemme
fra Nederst var imot, så da var jo saken grei.
Jøsses, mener du at det er noen
Der Nede som liker meg? Vær
snill, boss, ikke bann når jeg hører på; ikke
med Det Navnet, ihvertfall. Og ja, av en eller annen grunn har
du faktisk støtte fra Den Laveste selv, eller i det minste
noen på hans kontor…) Det er derfor ingen
grunn til å proklamere Det Nye Fan-Jerusalem (særlig
ikke med Oslo som byen…) i tide og utide. Men la enhver
feie for egen dør, gjøre en innsats i sin egen
store eller lille sammenheng.
Når det gjelder gode nyttårsforsetter ellers:
Nå skal vi se i hvor stor grad den proletære representanten
for Prentesvertefraksjonen skal få komme til orde utover
i det nye året. Som før nevnt er det jo bekymringsfullt
når slike dyr (Hei, boss:
Slutt nå med denne speciesismen din, da! Ellers kan det
hende vi i crew’et her melder deg til Fanzineombudet for
grov diskriminering. Jasså,
er det en hel gjeng av dere nå? Fanzineombudet? Hvilket
fanzineombud?? Narr meg ikke til å le, din vesle blekkladd!)
tar over for mye av spalteplassen. Men er det noen
Svertulf-fans der ute blant de umælende lesermasser, bør
de nok si klart og tydelig ifra. Vi finner ut etterhvert hvilken
skjebne som kommer til å ramme vår egen vesle blindpassasjer
fremover mot 1999.
Skal vi forsøke oss på noen spådommer
fremover, måtte det vel være at det jeg av og til
kaller "almenfuturismen" vil dukke opp i enda flere
sammenhenger. Slikt har jo en tendens til å florere i avisene
ved ethvert nyttårsskifte, og fremover mot år 2000
blir det neppe mindre av dette.
Som jeg har vært inne på i en annen sammenheng,
tror jeg jo faktisk til en viss grad på en nærmest
numerologisk betydning av visse datoer/årstall, om enn
ikke ut fra numerologiens egne premisser. Mer som et kulturelt
faktum: For de fleste som er mer enn 20 år gamle er jo
"1990-tallet" noe som en gang var selveste prototypen
på den nære fremtid; velegnet som bakgrunn for sf
(se f.x. SPACE:1999), men ellers først og fremst futurologenes
lykkelige jaktmarker.
Den typen "populær-allviter" det er
snakk om her, var tidligere en eksotisk skapning, som for det
meste krøp frem fra under en sten forskerhulen
sin nettopp ved årsskiftet, eller gjennom hele året
om det hadde en symbolsk signifikans, som ganske særlig
1984 jo fikk. Og så fortalte han om hvordan det kunne tenkes
å bli i fremtiden, selv om han ikke var verken så
kreativ eller så spennende som de sf-forfatterne man satte
pris på. Dette er altså noe som later til å
kunne bli en ordentlig vekstnæring fremover; et usedvanlig
velstående land som Norge har kanskje fått bedre
råd til å holde seg med profeter?
En gang i tiden fantes det bare en eneste sånn
type her til lands — han het Per Benterud, mener jeg å
huske, men jeg synes ikke jeg har sett noe særlig til ham
i de senere år. Forutsigelsene hans (og dette delte han
vel med en hel skole av det man kan kalle typiske 70-talls futurologer)
gikk stort sett ut på at alt som skjedde i California skulle
dukke opp hos oss også, bare noen år senere. Men
utover på 80- og særlig på 90-tallet er det
jo kommet til en helt horde av trendeksperter, spåmenn,
fremtidsforskere osv.
Ja, hele institutter later jo til å livnære
seg av den slags prognostikasjoner; søsteren min jobber
ved ett av dem. Og stadig mer adstadige media later til å
bli oppmerksomme på fremtiden som fenomen. Nå er
det ikke bare blader som WIRED som følger med i en futurologisk
sammenheng. Det er ikke mer enn noen få uker siden TIME
kom med et av disse nye fancy spesialnumrene sine med tema om
«oppdagelser», og da mente de alt mulig rart som
hadde med fremtiden, vitenskap, forskning etc. å gjøre.
En del av dette var helt klart ting som ville vært avvist
som "den rene science fiction" for femten-tyve år
siden; jeg mener, rombaserte forsvarssystemer mot meteorer?!?
Men på mange måter vil jo slagordet "science
fiction er nå!" kunne få bevart sin tyngde langt
inn i overskuelig fremtid.
Men 1990-årene var altså for ikke så
lenge siden selve Fremtiden med stor F. Det føles med
andre or som om undertegnede faktisk lever i noe av en sf-verden
allerede. Og dermed er det kanskje ikke så rart for oss
som begynner å bli eldre (snufs) at det faktisk later til
å bli mer og mer futurisme i våre dager, fremover
mot det berømmelige årtusenskiftet, i det minste.
Nå skal jeg ikke ta opp igjen det gode gamle yndlingstemaet
mitt om at "Det 21. Århundre starter i år 2001!"
her & nå; det blir det sikkert rik anledning til senere.
Men faktisk er det nesten som om den jevne kvinne/mann har begynt
å oppfatte ikke bare at det kommer forandring i fremtiden,
men at den kan påvirke henne/ham. Noen av disse jevne har
t.o.m. oppfattet at science fiction kan være av en viss
verdi som "forsikring" eller "vaksine" mot
fremtidssjokk. Dette er jo ikke akkurat hverdagskost for oss
fans, da.
Med den vanlige futurologiske innfallsvinkelen blir
det jo alltid noen "standard" forutsigelser som de
før nevnte spåmennene kommer med. De har vært
mer eller mindre de samme siden jeg førte gangen begynte
å lese om sånt i A-MAGASINET midt på 60-tallet:
"Flate" TV-skjermer, husholdningsroboter, flyvende
biler, turistreiser til månen, intelligente datamaskiner.
Hvor er nå alt dette blitt av, egentlig? spør jeg
bare. Det har vist seg vanskeligere å realisere enn man
trodde for 30 år siden, det er i hvert fall sikkert!
Men nå er jo en del av dette ting som kanskje
aldri kommer utenfor sf-fortellingenes ramme, og det er faktisk
flere enn oss fans som er begynt å bemerke dette. En standard
futurologisk "side-bar" i tidsskriftartikler om fremtidig
teknologi handler nå om "forutsi-gelsene som slo feil",
selv om det ikke alltid er slik at en sf-fan vil være enig
i hvilke det faktisk er snakk om.
På den tredje hånd (alle i våre snirkler
bør ha minst tre hender til rådighet) så er
det jo ikke så rent lite med mer positiv omtale av sf i
både presse og kringkasting for tiden heller. Jeg tror
jo faktisk at vi til en viss grad nyter godt av det faktum at
den "baby boom"-generasjonen som har den kulturelle
makten i våre dager, til dels fortsatt oppfatter sf som
en kul grej, eller i det minste som en populær genre av
det ungdomsvennlige slaget (og det gjør vel omtrent samme
nytten).
Dessuten: I et Norge som har Jon Bing som leder av Kulturrådet,
er det liksom litt mindre kontroversielt med yndlingsgenren vår.
At ungdommen selv i stor grad leser sf i den grad den da leser
noe som helst, og at den har fått sine billedmedia preget
av stadig mer "scientific-tionale" historier, bakgrunner
og sammenhenger, er en annen, velkjent sak.
Det er ikke det at det blir noen skyfri himmel for sf-hobbyen
& beslektede aktiviteter, akkurat nå eller videre fremover
i 1998. Nei, det blir neppe det. Det skal betydelig mange flere
positive utviklingstrekk til for at jeg er villig til å
bli med på noen uhemmet optimisme.
Dette etter mange år med en aktivitets- og interessemessig
berg-og-dalbane for sf, en bane som flere enn meg har ment har
hatt en skummelt nedadgående trend. Negative og kritiske
røster til den nåværende utviklingskurven,
til fandom, til spill, fantasy, sf, TV-kultur og hva det nå
er, har vi heller ingen manko på. Dommedagsprofetene hører
minst like mye hjemme på våre kanter som de teknologiske
mirakelforkynnerne. Og vi mottar jo stadig signaler om at en
del mennesker man gjerne skulle ha hatt som aktive deltagere
i hobbyen, har gafiert eller t.o.m. levert inn bibliotekskortet
sitt for godt.
Likevel skjer det jo stadig flere spennende saker i
og rundt hobbyen(e): Mediainteressen, ressurstilgangen og fanrekrutteringen
later til å øke, så jeg som har vært
med en rimelig lang stund kan ikke annet enn å innrømme
at jeg ser med tilfredshet på at den kjente kinesiske forbannelsen
er i ferd med å gå i oppfyllelse (den med "interessante
tider", dere vet…).
- Johannes H. Berg
Redigert for Internett av
secret master@fandom.no
|